Bokmålsordboka
bestyrtet, bestyrta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bestyrta | bestyrta | bestyrta | bestyrta |
| bestyrtet | bestyrtet | bestyrtede | bestyrtede |
| bestyrtete | bestyrtete | ||
Uttale
bestyrˊtet; bestyrˊtaOpphav
fra tysk opphavlig ‘omstyrtet’Betydning og bruk
ute av fatning grunnet en ubehagelig overraskelse;
forskrekket, forferdet
Eksempel
- hun ble bestyrtet da hun fikk vite det